Profeten Habakkuk – Leksjon 3: Guds trøst i trengselstider

Profeten Habakkuk – Leksjon 3: Guds trøst i trengselstider

Dag Risdal –  Bibelstudieserie Bibelsk Tro 5/1995

Guds frelsende rettferdighet (Hab 2,4)

Et sentralt vers i Habakkuks bok er 2,4: «Se, oppblåst og uærlig er hans sjel i ham. Men den rettferdige, ved tro skal han leve.»

Budskapet her er altså dette: Den ugudelige skal gå til grunne, og den ved troen rettferdige skal bli frelst!

Her driver Gud sjelesorg overfor den mismodige profet. l Bibelen gir ikke alltid Gud teoretiske svar på våre problemer. Herren er mer opptatt av å styrke og trøste den enkelte han vil bruke som sitt redskap. I dette verset gir Herren sitt (endelige) svar på det som har anfektet Habakkuk.

Her møter vi motsetningen mellom den vantro, ugudelige kaldeer og den troende israelitt som tar sin tilflukt til Herrens navn. Når Gud skal trøste, feller han dommen over Guds folks fiender og gir løfte om seier til den som tar sin tilflukt til ham. Pâ den måten kommer evangeliet klart frem! Vi har flere eksempler på dette i Bibelen: «Han (Kristus) avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Ko12,15). og 1 Åp 12,11; «De (troende) har seiret over ham (djevelen) i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet»

Vi ser her i Hab 2,4: Når Gud skal trøste, felles dommen over Guds folks fiender! Her forkynnes trøsten på dobbelt vis:

1. Gud har ikke behag i den oppblâste, hovmodige kaldeer. Han skal gå til grunne. Han skal inn under dommen. Hele hans vesen og handlinger er preget av overmot. Dette er første delen av Guds svar til profeten og det blir utdypet i Hab 2,5-20, der vi møter et fem-dobbelt verop over kaldeerne. Dommen over kaldeerne minner om budskapet i Luk 1,51-52: «Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små»

2. I siste del av Hab 2,4 finner vi en trøst til profeten og til «de stille i landet». Sml. Sal 35,20. Hva trøstebudskapet består i, må vi se nærmere på i det følgende.

Rettferdigørelse ved tro (2,4b)

Et gledesbudskap gikk opp for Luther da han leste Salme 31,2: «.,.Frels meg ved din rettferdighet. » – Ut fra dette Ord demret det for Luther at «Guds rettferdighet» ikke bare er en straffende rettferdighet (slik han før hadde tenkt), men at det først og fremst er en frelsende rettferdighet som virkelig frelser den som setter sin lit til Jesus. Luther fikk også åpenbart frelsesbudskapet i Rom 1,17: «For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet (nemlig i Hab 2,4): «Den rettferdige av tro skal han leve.»

Vi skal merke oss at alle sentrale kjerneord i Det nye testamente – f.eks i Romerbrevet – har røtter tilbake til Det gamle testamente. Og det har vi et klart eksempel på her, nemlig Hab 2,4.

Saklig sett er det to måter å lese Hab 2,4 på: «…Men den rettferdige, ved tro skal han leve»

1. «Den rettferdige» – det er et begrep for seg selv. Nei!

2. «Den rettferdige ved tro» _ det er et begrep. Ja, for det er ikke mulig å bli rettferdiggort for Gud på noen annen måte enn ved tro på Jesus. Og så føyes det til: «Han skal (komme til å) leve,» Det evige liv består altså i å kjenne Jesus (Joh 17,3).

Om Luthers evangeliske erkjennelse kan vi si: Det gikk opp for Luther at han var rettferdig for Gud ved troen pa Jesus, fordi han i Jesus stod fullkommen og rettferdig for Gud! Alt det Luther hadde strevet med – og som Guds hellige lov krevde – det hadde Gud selv gitt ham i en stedfortreder! Da ble Luther løst og da begynte den evangeliske reformasjon!

Det finnes altså en rettferdighet hos Gud som en gave fra Gud. I følge Rom 3,21 er en slik troens rettferdighet bevitnet i loven (1Mos 15,6) og hos profetene (Hab 2,4). Gud visste om en frelse fra synd fra evighet av. Kristi forsoningsoffer eksisterte i Guds plan fra verdens grunnvoll ble lagt (Åp 13,8).

Det vil si: Min rettferdighet for Gud er en levende person som befinner seg ved Guds høyre hånd! Han heter Jesus Kristus. Hvis du vil se hva du har innfor Gud, så se på Jesus! «Dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet» (Jer 23,6). Gud sender oss en person, og det er i ham vi skal bli frelst – gjennom den rettferdighet han er og gir!

Rettferdiggjørelsen skjer ikke i mitt hjerte, men inn for himmelens domstol! Evangeliet i en sum er budskapet om en oppfylt lov!

Sammenfatning av Hab 2,4

Det svar som profeten Habakkuk får på sine dype åndelige anfektelser er ikke en teoretisk utredning om Guds verdensstyre, men han får et praktisk, sjelesørgerisk budskap om troens rettferdighet innfor Gud!

Men profeten får ikke svar på spørsmålet om hvorfor Gud bruker de hovmodige kaldeere som sitt strafferedskap overfor Juda.

Kaldeerne skal selv bli tilintetgjort (Hab 2, 5-20)

Guds verdensstyre er forunderlig, Han oppreiser et hovmodig, ugudelig folk for å tukte sitt eget folk, Juda. Men kaldeerne tok selv æren og ble oppblåst over sin egen kraft og styrke. Siden slo Gud til – med sin mektige arm. Han oppreiste nye folk – medere og persere- som fullstendig beseiret og ødela de stolte kaldeere. Dette skulle skrives tydelig opp for kommende slekter (sml. 2,2) » slik at de kunne se Guds trofasthet mot sine løfter!

Guds knusende dom over kaldeernes avgudsdyrkelse

Hele avsnittet (2,5-20) forkynner dom, straff og vrede fra Herren over fienden Babel – på grunn av deres hovmod og umettelige begjær! Dette er en sentral tanke i Skriften, nemlig at en kristen kan glede seg over Guds fienders nederlag. «Jal For så sier Herren: Både skal fangene bli tatt fra kjempen, og voldsmennenes hærfang skal slippe unna. Jeg vil gå i rette med din motpart, og dine barn vil jeg frelse» (Jes 49,25). – Her dreier det seg om oppgjøret med de samme fiender, Guds straff over kaldeerne (Babel).

Kaldeerne er som et beruset folk (2,5). Drukkenskap var en av deres verste laster. Men likesom «vinen er troløs», er heller ikke deres maktstilling til à stole pä. Når de våkner opp av rusen, oppdager de at alt deres skryt var tomme ord!

Etter doms-skildringen (v. 5) følger fem verop over de krigslystne og voldsomme kaldeere (v. 6, 9, 12, 15 og 19).

Vi kan særlig legge merke til det femte verop: «Ve den som sier til en stokk: Våkn opp! – til en målløs stein: Stå opp! Skulle den være lærer?» (v. 19).

Her felles en uhyre sterk dom over avgudsdyrkelsen i Babel. Med hellig ironi avdekkes det hvor hjelpeløse og avmektige gudebildene i virkeligheten er. Selv om de er kunstferdig laget, er de like døde og maktesløse for det.

Vi kan merke oss at i v. 18 kalles et støpt bilde «en lærer i løgn» – med andre ord en forfører. De fremmede religioner betraktes i Skriften som løgn. Onde ånder star bak (1Kor 10,20). Det er onde åndsmakter og demoner som står bak hedenskapet og de fremmede religioner (Rom 1,25 og 2Tess 2,9-11). I dag er det mye religionsblanderi. Dette er forførende.

Det moderne synet går i korthet ut på at det er noe fra Gud som er «åpenbart» i alle religioner, men på forskjellige stadier. Det høyeste stadium er kristendommen. Skriften, derimot, avviser alle religioner som løgn! Vi møter nemlig her Guds dom: «…Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren» (2Mos 12,12).

Herren er i sitt hellige tempel

Dommen over Babel i Hab 2 avsluttes slik: «Men Herren er i sitt hellige tempel. Vær stille for hans åsyn, all jorden» (v. 20).

Herren troner i sitt hellíge tempel, i himmelen ( Åp 4,1-2). «…Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen» (Åp 4,2).Der satt Den egentlige makthaver – han som er gitt all makt i himmel og på jord!

Budskapet i Hab 2,20 vil si oss: Herren, Den allmektige, troner over verden og følger menneskenes gang. Gud har også lagt merke til kaldeernes overmot og umettelige begjær! Herren har reist seg for â gripe inn til dom over sine fiender og motstandere (Sal 74,22-23).

Av den grunn er det nødvendig med stillhet: «… Vær stille for hans åsyn, all jordenl» (v. 20).

Sammenfattende kan vi derfor si: Herren er i himmelen. – Vær derfor stille all jorden!

Den nye jord (Hub 2,14)

Midt i dette sterke domsavsnittet over kaldeerne, kommer et rikt trøsteord: «For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet som dekker havets bunn» (v. 14).

Det forhold at hele jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, er målet for alt det Herren gjør – og derfor også med Guds straff over verdensrikene og Babel! Kunnskapen om Gud og hans herlighet skal bli «som vannet som dekker havets bunn» _ altså så stort som hele oseanet!

På den nye hirnmel og nye jord skal alt bli fylt med Guds Ord og Guds herlighet (Sml. Åp 21,1-2). Hab 2,14 må derfor betraktes som en profeti om hvordan Guds Ord og vilje kommer til å prege alle ting på den nye jord! «Se, jeg gjør alle ting nyel» (Åp 21,5). (Forts. i neste nr.)

(Lektion 3 om profeten Habakuk af Dag Risdal – Bibelsk Tro 5/1995   Shafan 25-09-21