Gamle brønner og gamle murer

Gamle brønner og gamle murer

Dag Risdal – Bibelsk Tro nr 1 1996

«Og Isak gravde opp igjen de brønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til etter Abrahams død. Og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.» (1Mos 26,18)

Her gjentar Isak det samme som hans far, Abraham, hadde gjort.

I en forstand er det også en kristens oppgave å «gjenta» det som er fra begynnelsen: det vil si å forkynne Guds Ord, vitne om Jesus, gjenopprette Guds Ords autoritet, gjenreise de nedbrutte murer, sette portene i stand og grave opp igjen de gamle brønner.

Åndelig fornyelse

Denne gjerning i folket kan vi kalle reformasjon, eller åndelig fornyelse, eller sann, bibelsk vekkelse. Som en følge av syndefallet vil det alltid være «filistere» som ødelegger Herrens verk, og som kaster igjen de gamle brønner. Der Guds Ord blir sådd, kommer alltid en fiende og sår ugress.

Der den sunne lære blir fremholdt, kommer det alltid falske lærere og tilstopper de livgivende kilder. Derfor må Gud hele tiden kalle en Isak eller en medarbeider til å grave opp igjen de gamle brønner og gi dem samme navn.

Denne beretning om Isak som gravde opp igjen de brønner som de hadde gravd i «fedrenes dager», gir oss et forunderlig lys over den aktuelle åndskamp.

En brønn i et ørkenstrøk er jo egentlig et under. Vi er totalt avhengige av vann. Uten vann – intet liv! Den verste ugjerning en fiende kan gjøre i slike tørre strøk er i kaste igjen brønnene eller ä tilstoppe vannkildene! Og vannet står i Bibelen som bilde på «levende vann», det vil si Jesus selv og det evige liv! Jesus sier: «Kjente du Guds gave, og visste hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann» (Joh 4,10).

Nehemias og Esra

Når disse åndelige brønner som har med Jesus og Guds Ord å gjøre blir «forurenset» eller kastet igjen, blir det kamp i Åndenes verden! Da kjenner en seg igjen i Neh 9,37; «Vi er i stor nødl» Tanken går da til våre åndelige fedre som formidlet til oss en arv: «Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere. Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro» (Heb 13,7).

Men nå er det trosstyrkende å legge merke til i Bibelen at Isak har fått mange «etterfølgere» – det vil si slike som har satt i stand det som har vært revet ned. Nehemias er en av dem. Han fikk en «gjenreisnings-visjon» mens han var i bønn til Gud. Jerusalems mur var nedrevet og portene oppbrent. Gud kalte Nehemias til å bygge opp igjen muren. Nehemias fikk nåde til oppildne folket. Han sa til sine medarbeidere: «Dere ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og portene oppbrent. Kom og la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke skal være til spott lenger» (Neh 2,17).

Det første Nehemias satte i stand var Fåreporten (Neh 3,1). Det var den porten slaktefårene skulle gå igjennom. I åndelig betydning er dette talende! Vi blir minnet om Joh 1,29: «Se der er Guds lam, som bærer verdens synd!»

Og da muren var gjenoppbygget, ble presten Esra satt til ä gjenopprette Guds Ords autoritet i folket (Neh 8). Nehemias og Esra var – i den tid de levde – redskaper for Herren til å grave opp igjen de gamle brønner.

«Spør etter de gamle stier…»

Profeten Jeremías fikk en tilsvarende oppgave i sin gjenerasjon; «Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den» (Jer 6,16).

Og det hendte også at de sanne profeter ble kastet i tomme brønner, fulle av dynn. Dette skjedde med Jeremias. Han ble ikke tålt. Budskapet var for skarpt og ransakende. For i få ham til taushet, ble han kastet i en brønn (Jer 38,6). Men det er godt om det finnes en Ebed-Melek som kan hjelpe den sanne profet opp av «motløshetens dynn» (Jer 38,7-13) – slik at profeten igjen får nytt mot til ä stå frem med Ordet fra Herrens munn.

Så kan vi gjerne si med Klag 5,21: «Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager så de blir som før i tiden»

Trøst den lille rest

En sann åndelig fornyelse kan komme der det gamle evangelimn får lyde klart og rent: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft» (1 Kor 1,18).

Når det gjelder de gamle stier eller brønner, er det ikke bare spørsmål om ä ta oppgjør med de falske profeter og lærere. En viktig oppgave er også â styrke dem som ønsker å stå på Skriftens gamle grunn! «Vâkn opp, og styrk de andre som var iferd med a dø» (Åp 3,2). Det å oppmuntre og trøste den lille rest – i den aktuelle ândssituasjon – er av største betydning! I budskapet til Sardes- menigheten har vi et ord om hvordan fornyelsen finner sted: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!» (Ap 3,3).

En må altså lytte til Ordet som i begynnelsen. En rnå lære og høre budskapet om Jesus som i den første tid og bli i det – ta vare på det. Da vil selve evangeliet virke omvendelse.

Kristendom og religiøsitet

Vi startet bibelstudiet med Isak som gravde opp igjen de gamle brønner. Det står også at han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. Vi bør i forkynnelsen fremholde Bibelens egne ord og uttrykk – slik at det bibelske saksinnhold blir bevart. Hvis gjenfødelsens nødvendighet blir utelatt i forkynnelsen – slik det er tendens til i dag – vil skillet mellom religiøsitet og en frelsende tro på Kristus bli borte.

Ordet om korset må markere skillet mellom sann kristendom og religiøsitet. «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet» (lKor 2,2).

En hjertesak som angår de gamle brønner, bør vel også nevnes: bønnemøtene og bedehuset!

I 1 Joh 1,1-3 hører vi at frelsen, syndenes forlatelse og det evige liv kommer gjennom et budskap, nemlig budskapet om ham som er fra begynnelsen! Ved â ta imot dette budskap, tar vi imot Guds Sønn – Jesus Kristus – han som er fra evighet.

«La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er det løfte han lovte oss: det evige liv» (1 Joh 2,24-25). DAG RISDAL.

(Artikel af Dag Risdal i Bibelsk Tro nr. 1 1996-  Shafan 31-12-21)