Dere er en Frelser født

Dere er en Frelser født

Eivind Gjerde – Bibelsk Tro nr 6 2020

Juleevangeliet i Lukas 2, 1-20 er en tekst full av lys, glede, herlighet, frelse og håp.

Julenatten da vår Frelser, Jesus Kristus ble født inn i verden, møter vi for det første Guds lys og herlighet. Gud er nemlig lys (1 Joh 1,5) og han bor i et lys dit ingen kan komme (1 Tim 6). Lyset som utgår fra Gud viser hans hellighet, kjærlighet, allmektighet, allvitenhet og at han er en ånd hevet over tid og rom.

I nattemørket ute på Betlehemsmarkene stråler ett mektig lys opp. En engel som har stått for Guds ansikt, bærer med seg avglansen av Guds herlighet. Denne herligheten åpenbarer seg for gjeterne på marken. De var de første som fikk oppleve Guds lys og Guds herlighet. Vi kan spørre hvorfor akkurat dem? Svaret er at de stod aller lavest på den sosiale rangstigen i Israel. Til dem som ingenting var i andres øyne, åpenbarte Gud seg! Men disse gjeterne hadde en svært viktig oppgave. Den skal vi komme tilbake til.

Julenatten møter vi for det andre, Guds store glede. Denne gleden skulle være for alt folket. I møte med Guds herlighet ble gjeterne slått av redsel. De ble forferdet. Slik er det alltid for det syndige mennesket å møte den rene og hellige Gud. Men engelen fra Gud sier at de ikke skal frykte! Grunnen er den store gleden som engelen er sent ut for å forkynne. Gleden er at verdens frelser er født. Barnet i krybben er mannen som skulle frelse verden. For barnet i krybben var ikke bare ett menneske, nei, han var samtidig Gud fra evighet av. Gud hadde sendt sin sønn til verden, for å frelse verden. Dette skjedde akkurat når det skulle skje, etter Guds vise råd: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (Gal 4,4-5).

Julenatt møter vi for det tredje, Guds frelse. I Bibelen er frelsen alene knyttet til ham som lå i krybben, som vokste opp i Nasaret, som forkynte evangeliet om Guds rike i Jødeland, som døde for all verdens synd på korset, som ble begravet og som stod opp fra de døde den tredje dagen. Denne personen er Jesus Kristus, Guds Sønn fra evighet av og samtidig Marias sønn født i Betlehem.

Engelen sa tre mektige sannheter om barnet i krybben. Han ble kalt for frelser. Barnet fikk navnet Jesus Kristus. Jesus betyr Herren er frelse eller Herrens frelse. Herrens engel hadde sagt til Josef, Marias mann: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1,21). Og det har han gjort. På langfredag betalte han straffen for all verdens synd, og påskemorgen stod han opp og beviste at frelsesverket var godkjent av Gud Far i himmelen. På grunn av et fullført frelsesverk, inviterer han deg til å tro på seg. Det er bare troen på Jesus Kristus som leder til evig liv.

Engelen kalte også Jesus for Messias. Messias betyr den salvede. Barnet i krybben var han som oppfylte profetiene i Det gamle testamentet. Han som Det gamle testamentet hadde lovet skulle komme, hadde kommet!

For det tredje, kalte engelen barnet i krybben for Herren. Det betyr at barnet i krybben var Gud. Profeten Jesaja skrev over 700 år før underet i Betlehem: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han skal kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig Far, fredsfyrste.» (Jesaja 9,6.) Barnet i krybben var Gud og menneske på samme tid. Hvilket under? Vidunderlig og underlig. Jesus Kristus er Gud. Han er Gud lik. I krybben i Betlehem lå Gud som et lite barn, tilsynelatende hjelpeløst. Hvorfor måtte Gud bli menneske? Hvorfor måtte Jesus Kristus være både Gud og mann for å kunne frelse oss? Svaret er at han måtte være menneske for å kunne dø og Gud for at han ved sin død kunne sone all verdens synd og beseire synden, døden og Djevelen.

Vi takker Gud for julenatt! Men hvorfor var gjeterne ute på marken denne natten? Svaret på det er dypt gripende og profetisk. De var der nemlig fordi de hadde en svært viktig oppgave. De skulle vokte sauene om natten, men disse sauene var ikke hvilke som helst sauer

De skulle nemlig vokte de lyteløse og førstefødte lammene som skulle ofres i tempelet i forbindelse med påsken. Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at opp til 265 000 lam ble ofret i påsken. Gjeterne hadde til oppgave å vokte disse lammene, skille ut de lyteløse hannlammene og føre dem til Jerusalem og selge dem som offerlam. Før den endelige ofringen av disse lammene kunne skje, ble de nøye kontrollert av prestene som hadde sin tjeneste ved tempelet. Betegnende nok ble disse offerlammene kalt for Guds lam! I dette ligger det et profetisk budskap. Alle disse lammene pekte frem mot Han som er det egentlige Guds Lam, Jesus Kristus, vår Frelser.

Dette er det svært rikt og tenke over i disse juletider at Han som er Guds lam og som Bibelen kaller for Lammet, ble født inn blant de andre offerlammene i Betlehem. Dette var det eneste stedet på jorden der det sømmet seg for ham å bli født. Et offerlam mellom de andre offerlammene. Betlehem ligger like sør for Jerusalem, og veien var kort til tempelet. Døperen Johannes sa med rette om Jesus Kristus: «Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd.» (Joh 1,29). Men hans ene offer var nok for all evighet. Ingen flere lam trengtes å bli ofret!

Hebreerbrevet uttrykker det krystallklart: «Men Jesus har båret frem ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Heb 10,12-14).

Igjen ser vi hvordan hele Jesu liv på jorden hadde ett sikte. Han kom for å frelse oss fra våre synder. Det er den aller nærmeste sammenheng mellom krybben og korset!

Ha en velsignet julehøytd! 

Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!

(Artikel af Eivind Gjerde  – Bibelsk Tro 2020/6 – Shafan 28-11-20)