Kampen mot Satan

Kampen mot Satan

Odd Eivind Stensland – Bibelsk Tro nr 3 1998

 Innledning

Vi lever i en tid, da vi i sterkere og sterkere grad ser at magi og djevledyrkelse brer om seg. Det finnes blant annet rockegrupper som har gjort satandyrkelse til sitt «image», og flere kirkebranner er satt i sammenheng med satanisme.

En kristen vet at Satan, som er en realitet, ikke er av nyere dato, men at dette griper helt tilbake til syndefallsdagen, da han kom i paradiset hage, ukjennelig i en slangedrakt. I Joh. 10.10 står det at «tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge». Tyven er djevelen. Han stjal på syndefallets dag menneskene fra Gud. Og fra den dag har enhver kristen erfart, og erfarer stadig, at livet her er et liv i strid. «Hele verden ligger i det onde» 1.Joh.5,19.  Og den kampen vi skal kjempe, er åndelig. «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot Ondskapens åndehær i himmelrommet» Ef.6,12.

Hvem er satan?

Ordet Satan betyr fiende, motstander. Mens djevel betyr anklager, baktaler. Men det er den same vi taler om hele tiden. Han kalles blant annet for: 

–    verdens fyrste (Joh.14.30 – 16.11). 
–    denne verdens gud (2.Kor.4.4). 
–    den sterke med våpen (Lk.11.21). 
–    høvdingen over luftens makter (Ef.2.2). 
–    drapsmann, en løgner og løgnens far (Joh.8.44). 
–    den gamle slange, som forfører hele verden (Åpb. 12.9).

I 1 Peter 5,8 sies det at «deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke». Til andre tider «skaper han seg om til en lysets engel» 2.Kor.11,14. Hans mål er å få hver enkelt i fortapelsen. Himmelen er Guds hjem. Men det er også alle de helliges hjem. Helvete er Satans hjem, og for alle hans engler, og for alle som går fortapt. Mt.25,34.41. Derfor vil han ha deg i en stilling der du du får Gud imot deg. Jfr. Mt.10,28.

Han er usynlig, men samtidig er han nærværende. Det ser vi da «Josva, ypperstepresten, som stod foran Herrens engel, og Satan som stod ved hans høyre side for å anklage ham.» Sak.3,1. Det same ser vi i Job 1,6 da «Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom også Satan».

To steder i det Gamle Testamentet er det skildret om Babels konge og Tyrus` Konge. Dette har forbindelse med djevelen, selv om flere teologer i dag hevder at dette ikke har noe med Satan å gjøre. «Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfiellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn» Es. 14, 12-15.

«Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage bodde du. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans» Esek.28,12-17. 
Dette er sagt i billedtegn om selve Satan.

Hvordan får djevelen et menneske bort fra Jesus? 

Får djevelen ødelegge ditt Gudsliv, så har han også fått ødelagt mange andre også. Hvorfor det? Jo, får djevelen deg vekk fra Jesus, så har ikke du lenger noen interesse at andre skal bli frelst heller. Da går det mot den tilstand at en blind kan ikke lede en blind. Derfor er det uhyggelige ringvirkninger, når djevelen får herje med et menneske. 

De sjelesår som Satan slår,
Går gjennom skjulte ganger;
De som ikke våkne står,
Gjør han flort til fanger,
Vår onde art
Opptennes snart
Igjennom syn og øre.
Blir en syndig tanke spart,
Er han innen døre.

Det som er så uhyggelig med djevelen, er hans list. En sa det slik en gang: Djevelen sier ikke at du ikke skal tro på Jesus, men han gir deg bare en ekstrajobb, så blir du opptatt med det jordiske, at du hverken har tid eller er opplagt til å høre Guds ord.

Angriper tankene 

Det djevelen angriper hos deg er tankene dine. «Men jeg frykter for at like- som slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus» 2.Kor.11.3. Troen lever av Ordet. Får den ikke Ordet, vil den dø. 

Siden kristentroen er helt avhenig av Guds ord, «kommer djevelen, når en hører Ordet, og tar Ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal bli frelst» Lk.8,12.

Det viktigste og farligste angrep, djevelen setter inn, er angrepet på Bibelens trovedighet. Når du begynner å spørre om dette ordet virkelig kan forståes slik. Det kan hende det er tidsbestemt. Da har djevelen begynt å få tak i dine tanker. Dette møter vi allerede i1l.Mos.3,1 «Har Gud virkelig sagt?» jfr. Jer.23,36b. 

Dette møter vi ofte i våre dager, der en omtolker Ordet, slik at det passer inn i vår tid. En sier at vi lever tross alt i l998. Utviklingen går jo fremover. Vi kan da ikke ha et syn som var gjeldende for 100 år siden. La oss ikke være dømmende til hverandre, men tolerante. En sier ikke noe absolutt. For meg er det slik, for deg er det slik. For meg er dette rett, for deg kan det godt oppleves galt. Hvem vet? Så får vi tolerer hverandre. Det viktigste er jo tross alt at sjeler blir frelst. Så får vi heller se litt ulikt på en del perifere spørsmål. En slik holdning til skriften er livsfarlig, og den vil til slutt føre til frafall og evig død. Men så sier en at vi er jo tross enig om det vesentligste, nemelig det som har med forsoningen og frelsen i Kristus. Så får vi heller se ulikt på en del andre ting. Men her skal vi være oppmerksom på at hvis en ikke er forpliktet på Guds ord i en sak, kan det snart bli aktuelt at en ikke gjør det i en annen heller. Det ser vi når grenser hele tiden flyttes, for hva som er gjeldende Guds ord.

Selv om flere i dag sier at Bibelen er Guds ord, så får vi til stadighet høre at det finnes visse feil, selvmotsigelser og unøyaktigheter når det gjelder historiske og geografiske utsagn. Men en sier samtidig at Bibelen er klar og ufeilbarlig når det gjelder det viktigste, nemlig det som har med frelsen å gjøre. Konsekvensen av dette syn er at Bibelen ikke ord for ord er Guds ufeilbare ord, men at det inneholder Guds ord.

Paulus sin holdning til Skriften er en helt annen. «Jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene» Ap.Gj.24,14. Derfor skal du aldri gå inn i diskusjon, eller spørre deg selv, om Gud virkelig kan ha ment det slik. For da har djevelen begynt å få innpass i dine tanker. Derfor trenger vi at «Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tankeri Kristus Jesus» Fil.4,7. 

«Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne! 
Ofte jeg strider med skrøpelig makt. 
Se dog hvor synden kan hendene binde, 
så jeg i kampen er trett og forsagt!
Fredsfyrste blid, før du min strid, 
at jeg kan vinne i trengselens tid,!»

Den onde dag 

En kristen skal ta på seg Guds fulle rustning, «så dere kan gjøre motstand på den onde dag, og bli stående etter å ha overvunnet alt» Ef.6,13. Når er den «onde dag»? Det er sant at «dagene er onde» (Ef.5,16), og den kampen som en kristen står i, varer hele vår levetid. Men iblant dagene er det dager som er særlige onde og farlige, der djevelen setter inn svære angrep på en kristen, er nøye planlagt av Satan. Han studerer og finner dine svake punkt, og slår til når du minst aner det. Den onde dag kom for Josef. Han tjener hos Potifar. Dennes hustru ville forføre Josef til å ligge hos seg. 1.Mos.39,7-9. Men Josef motstod fristelsen, og sa at «hvorfor skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» (v.9). Den onde dag kom for Daniels tre venner, da Nebukadnesar fekk laget et bilde av gull, som alle skulle tilbe. De som ikke gjorde det, ble kastet i ildovnen. Daniel 3,1-6. Men de sa at «vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp.» Daniel 3,18 .

Jeg går i fare hvor jeg går. 
Min sjel skal alltid tenke 
at Satan alle vegne står 
i veien med sin lenke. 
Hans skjulte helvetbrann 
meg lett forville kan, 
når jeg ei på rnin skanse står, 
jeg går i fare hvor jeg går.

Jesus beseiret djevelen i vårt sted 

Allerede på syndefallsdagen ble det sagt til slangen at det skal komme en som «skal knuse ditt hode» 1.Mos.3,15. «Det samme sies også i Rom.16.20 «Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter». 

Dette fremgår også flere steder i GT, at Satan skal tape i striden. 

«På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie…» (Es.24.21). «Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet» (Es.34.4). «På den tid skal Herren med sitt sverd, det hårde og store og sterke, hjemsøke Levitan, den lettfarende drage, og Leviatan, den buktende drage, og han skal drepe uhyret som er i havet» (Es.27.1).

Da vår første Adam falt i synd, (Es.43,27) fikk det konsekvenser for hele slekten. Adams synd er blitt vår synd. Vi må bære ansvaret for Adams fall i synd. Rom.5.12.15.16.17.18.19.

«Et løgnens ord I Adarn f’ór, 
Det la vår verden øde, 
Det har voldt det sjelernord 
Hvorved alle døde»

Da begynte Gud på nytt, med en ny Adam, og med en ny slekt. Jesus blir kalt «den siste Adam». 1.Kor.15,45. Så ble Jesus ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Mt.4,1-11. Hva skulle Jesus gjøre ute i ørkenen? Nå skulle Jesus, Adam, gjøre det som Adam og Eva ikke gjorde, nemlig stå fristelsen imot og seire over djevelen. «Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger» 1.Joh.3,8. Der den første Adam falt og ikke bestod prøven, vant den annen Adam og seiret over djevelen. Dette gjorde Jesus i ditt sted. Da Jesus ropte ut på korset «Det er filllbraktl» Joh.19,30, var det noe som ble ferdig ovenfor Gud, for oss alle, og til evig nederlag for Satan. Jesus stod i vårt sted i det store Golgata-oppgjøret. All synd ble lagt på han. Jes.53,6. Jesus handlet på våre vegner. Gud gjorde han til synd for oss.

«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han awæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» Kol.2,14. 15.

Hvem vil anklage Guds utvalgte? 

«Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør» Rom.8,33. Hvem vil anklage Guds utvalgte? Mang en kristen vil oppleve og kjenne seg anklaget. Satan vil gjøre det. Han prøver hele tiden å retter din oppmerksomhet mot deg selv og mot ditt eget hjerte, og få deg i tvil når det gjelder ditt gudsforhold. Han sier: Den som synder skal dø. Du er en synder, derfor er det ikke håp for deg. Men da skal du minne han om «hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» 1.Joh.2,1.2.

Jesus sier at «nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg» Joh1l2,31.32. Det kan synes merkelig at Jesus sier at nå holdes dom over denne verden. Men saken er at det er blitt holdt dom over mitt liv, men da var det èn som stod der, istedenfor meg. Så rammer straffen Ham. Jesus stod der for oss alle. Og denne verdens fyrste, djevelen, har mistet sin makt og har tapt for Jesus. «Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg». Her ser vi at på korset dro Jesus alle til seg. Det betyr at det er jeg som er blitt straffet, gjennomboret og knust. Det er fordi jeg var inni Ham. Når Gud ser på meg, så ser han en som er gjennomboret og straffet. Han tok alt mitt, for at jeg skulle få alt hans. 

«Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham» Åpb.12,9. Djevelen har mistet sitt bytte. Han er beseiret. Jesus seiret over djevelen i døden. For ved sin død skaffet han synden bort. Djevelen er en avvæpnet fiende. Derfor har han ingen rett ovenfor deg som tror på Jesus. «Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss» Rom.8,34.

Hvordan vinne seier mot djevelen? 

Mange kristne spør seg hvordan de skal vinne seier i sitt kristentliv, når djevelen sin list og fristelsene er så harde, og at en gang på gang faller i den synd.

Da djevelen kom til Jesus, svarer Jesus ham med disse ordene: «Det står skrevet». Slik tenker mange kristne at det skal vi også gjøre. Vi skal lære av Jesus hvordan han seiret over djevelen, slik at vi også står der og sier: «det står skrevet» Men så opplever en igjen og igjen at en svikter og faller. Så blir en så fortvilet og redd for seg selv. Det er sant at det er seier ved å bruke Guds ord, slik Jesus brukte det. Og vi skal bruke det også. De enkelte seirer er viktige i våre liv. Men stod det bare til mine egne seirer, så var jeg evig fortapt. Det du skal gjøre deg klart, er at Jesus allerede har vunnet seier over djevelen. Denne seirer er din seier.

«Evig sejer nu jeg ejer 
altid, Herre Krist i dig; 
jeg har rundet, du har fudet 
fuld retfærdighed til mig; 
skyld foruden voer bruden 
nu at vise sig for dig»

Din frelse er avhengig av at Jesus stod fast i fristelens stund. Hans seirer er din seier. «Da nå barnene har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid» Hebr.2,14.15.

Gud gjør vår frelse til en sak mellom Kristus og Satan. Det var en hard strid. Men det sies ikke noen steder at vi skulle være med i den kampen. Så fullstendig har Herren tatt denne saken fra oss, og gjort den til Kristi egen sak. Denne seier er din, midt i alle dine nederlag, ved troen på Jesus. Du seirer ved at du tar din tilflukt til Jesu seier. «Og de har seiret over ham i kraft av Lammmets blod» Åpb.12,9.11

(Af Odd Eivind Stensland – BIBELSK TRO NR.3 1998 – Shafan 12-06-20