Forvaltere av Guds hemmeligheter

Forvaltere av Guds hemmeligheter

Dag Risdal – BIBELSKOLEN I ÅNDSKAMPEN

Apostlene ønsket ikke å bli betraktet som store læremestre, men «som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter» (1 Kor 4,1).

Det samme kan sies om en sann kristen – generelt-, og særlig gjelder dette dem som skal lære og undervise i Guds rike.

Det er SKRIFTEN som gir oss Guds hemmeligheter, – og det er mange hemmeligheter i Guds Ord. Jesus blir kalt for Guds hemmelighet (Kol 2,2). En hemmelighet må åpenbares, om vi skal forstå den. Så lenge hemmeligheten ikke er åpenbart, forblir den skjult. En meget god illustrasjon til dette finner vi i Luk 18,31- 34.

Når en hemmelighet blir åpenbart for en kristen, da skjønner han først hva en hemmelighet er. Ingen ser dette bedre enn dem som får åpenbart det for sitt hjerte. «For alt som blir åpenbart, er lys» (Ef 5,13). Derfor må det sies med ettertrykk: Det er ingen som forstår hemmelighetene i Guds Ord – uten å få dem åpenhart for hjertet ved Den Hellige Ånd (1 Kor 2,10 og Ef 1,17-18). Her har også forbønnen en viktig funksjon (Ef 6,19 og Kol 4,3). 

Om den unge Samuel står det: «Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens Ord var ennå ikke åpenbart for ham» (1 Sam 3,7). Videre lyder det: «Og Herren ble ved å la seg se i Silo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Silo ved Herrens Ord» (1 Sam 3,21). 

Å se at Gud er én – og samtidig tre personer – kan vi ikke forstå med vårt intellekt. Det er en salig hemmelighet, som vi må tro med hjertet! Det er en hemmelighet som må åpenbares. En forkynner kan ikke tale rett om dette – hvis ikke det blir åpenbart for ham.

Som lærere kan vi ikke forklare dette for andre. Vi kan bare vitne om det (Joh 15,27). Vi trenger selv å se det: «Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!» (Sal 119,18).

Kristus kalles GUDS VISDOM (1 Kor 2,7) og GUDs HEMMELIGHET (Kol 2,2). For Guds visdom er en skjult visdom – det er en hemmelighet.

Denne visdom kan ikke uten videre forstås av ugjenfødte mennesker eller av hedninger, men den må åpenbares ved Ånden (1 Kor 2,12).

Guds hemmelighet er her et annet ord for EVANGELIET. Avsnittet i 1 Kor 2,6-12 understreker en viktig kjensgjerning. Intet menneske kan fatte evangeliet med sin menneskelige forstand (1 Kor 2,9). Evangeliet er nemlig ikke menneskeverk (Gal 1,11).

I Daniels bok (kap. 2) hører vi om at Nebukadnesars vismenn stod rådville når det gjaldt å kunne åpenbare drømmen for kongen. De bekjenner: «Det kongen krever, er altfor vanskelig. Det er ingen andre enn gudene som kan kunngjøre kongen det han vil vite, og de har ikke sin bolig blant menneskene» (Dan 2,11).

Deretter kommer Daniel inn i bildet. Han vitner: «Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter» (Dan 2,28). Når Bibelen taler om HEMMELIGHET, er dette ikke noe som skal forbli skjult, men det er noe Gud vil avdekke og åpenbare for sine barn. Det er vårt forhold til Jesus som avgjør om det skal forbli skjult eller bli åpenbart! (Matt 11,25).

Skriften forkynner at Guds hemmelighet er Kristus. «l ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede» (Kol 2,2-3). Skal vi kunne være i stand til å forkynne KRISTI HEMMELIGHET, må GUD opplate oss en dør for Ordet (Kol 4,3). «Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen» (Joh 3,27).

Guds skjulte visdom har Gud fra evighet forut bestemt til vår herlighet. Ingen av denne verdens herrer kjente Guds visdom. Den var skjult for dem. De så ikke at det var HERLIGHETENS HERRE de korsfestet, ganske enkelt fordi betydningen av Jesu korsdød hører til den Guds hemmelighet som først var skjult, men som senere ble åpenbart fullt ut, da frelsesverket på Golgata var fullbyrdet (1 Kor 2,7-8).

Ja, det tales om åpenbaringen av den HEMMELIGHET som har vært fortidd i evige tider, men som nå er kommet for lyset ved profetiske skrifter (Rom 16,25-26). 

I sannhet er det store rikdommer og skatter å trenge inn i (Jes 45,3) og forvalte i bibelskolen (1 Kor 4,1). Måtte Herren gi oss lys i evangeliet og øyensalve, så vi kan gripe noe av «bredden, lengden, dybden og høyden i Kristi kjærlighet» (Ef 3,18-19).

En bibellærer skal altså ikke fremlegge sine egne meninger, oppfatninger og tanker, men han skal forvalte Guds hemmeligheter med troskap. «Av forvaltere blir det krevd at de må vise seg tro» (1 Kor 4,2). Denne oppgaven makter ingen av seg selv, «men vår dugelighet er av Gud» (2 Kor 3,5). Herren må gi NÅDE til oppdraget (1 Kor 3,10).

Vi skal ta Ordet som det står, og være innstilt på at Den Hellige Ånd vil åpenbare Ordet for oss (1 Joh 2,2O.27). Vi skal derfor ta Ordet, lese det, grunne på det, høre det, samtale om det. Det er ved å omgås Ordet og påvirkes av det at Den Hellige And blir virksom i vårt liv! 

I lys av 1 Kor 4,3-4 betyr det lite for apostelen Paulus hva mennesker mener om ham. Men det store spørsmål er hva JESUS mener om ham, ja, hvordan Paulus står i forhold til sin Herre. «Den som roser seg, han rose seg i Herrenl» (1 Kor 1,31). Apostelens avhengighet av Kristus, skaper den frie uavhengighet av mennesker! 

Han er fri menneskefrykt – for han frykter Gud. ‘

Den som har fått se sin synd og som har fått åpenbart Guds nåde, blir ikke hovmodig, men ydmyk. Han har fått del i et budskap som gjelder alle mennesker (2 Kor 5,15). Dette budskap har jeg selv fått se. Jeg har fått del i det. Det må jeg forkynne (1 Kor 9,16).

(Kapitel fra BIBELSKOLEN I ÅNDSKAMP af Dag Risdal – Stiftelsen “På Bibelens Grunn” 1996 – shafan 21-09-19)