Rettferdiggjort av troen alene

Rettferdiggjort av troen alene

Af Eivind Gjerde – Bibelsk Tro nr.1/2019

Vårt tema er på en måte emnet over alle andre tema i vår tro. Vi skal se på en svært dyrebar bibelsk sannhet som gjør Jesus Kristus stor og umistelig for oss, og som gir deg fred og evig liv om du får lys over dette. 

Vår kirkefader Martin Luther har sagt og skrevet svært mye bibelsk fundert. Han har sagt følgende om vårt tema: «Rettferdiggjørelsen er den artikkelen som hele den kristne kirken står og faller ved. Han mente videre at rettferdiggjørelsen er hovedartikkelen som vi ikke kan vike fra om så jord og himmel faller» (Carl Fr Wisløff s.79. Martin Luthers teologi). 

Hva er det å bli rettferdiggjort? 

Rettferdiggjort av tro – Rettssalen 

På grunn av Jesu fullbrakt frelsesverk på korset og hans seierrike oppstandelse fra de døde, kan alle mennesker komme til Jesus og få tilgitt alle syndene sine ved troen på ham. Det som skjer for hver synder som kommer til Jesus for å bli frelst, er at Gud rettferdiggjør dette mennesket. Det menneske har nå fått fred med Gud. Forholdet til Gud er i orden: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom 5,1) 

Begrepet å rettferdiggjøre kommer fra rettsspråket. På gresk heter dette ordet dikaioå. Det betyr å dømme rettferdig, eller erklære for å være rettferdig. En domstol dømmer en som er tiltalt og sier: Du er frifunnet. Den anklagede får sin rettferdiggjørelsesdom eller frifinnelsesdom. Den tiltale er dømt fri!! 

I bibelsk sammenheng betyr det at den synder som påkaller Jesu navn for å bli frelst, blir dømt rettferdig av Gud for den himmelske Høyesteretten. Du er fri! Syndene dine er tatt bort! Du kan leve videre som et åndelig fritt menneske. Du er løst fra alle dine synder. 

Dette er i grunnen en merkelig dom. Den skyldige dømmes fri, for det var en uskyldig som ble dømt som skyldig. Jesus var uskyldig, men han tok vår dom på seg på Golgata. 

Den rettferdighet du får ved troen på Jesus er en fremmed rettferdighet. Den tilhører en annen, nemlig Jesus Kristus, men blir overført på deg ved en domsavsigelse! Jesus ble – ”oppreist til vår rettferdiggjørelse.” (Rom 4,25) 

Rettferdiggjørelse og gjenfødelse 

Rettferdiggjørelsen skjer ikke i et menneskes hjerte, men i Guds hjerte i himmelen. I det Gud rettferdiggjør et menneske, skjer det en gjenfødelse i det menneskets hjerte. Mennesket blir en ny skapning i Jesus Kristus og får Den Hellige Ånd som segl og pant i sitt hjerte.

    Rettferdiggjørelsen skjer hos Gud. 
    Gjenfødelsen skjer i mennesket. 

For å forstå dette bedre, skal vi se kort på Abraham og hans historie. Bibelen viser Abraham som ett eksempel på det å bli rettferdiggjort og himmelen verdig ved troen alene!! 

Abraham som vårt eksempel 

Abraham kalles Guds venn og alle de troende sin far. Det kanskje mest sentrale ordet om Abrahams og hans tro finner vi i 1 Mos 15,6: «Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.» 

1 Mos 15,6 er ett av de viktigste versene i hele Det gamle testamentet. Ja, i hele Bibelen. Det viser det fundamentet som Abrahams forhold til Gud hvilte på. La oss stoppe kort for dette.

Abraham hadde bestemt at Elieser fra Damaskus skulle arve ham, men Gud hadde tenkt det annerledes. Gud gir Abraham ett løfte om at en som skal gå ut fra hans eget liv, skal arve ham. Gud er praktisk med Abraham og leder ham ut av teltet og ber ham se opp på himmelen og ber ham telle stjernene om han kan. I det han teller stjernene og hører Guds løfte om at hans ætt skal bli tallrik som disse stjernene, skjer det ett under med Abraham. Abraham tror det Gud sier. Hva innebar dette? For det første trodde Abraham Guds ord.

Abraham trodde Gud 

Abraham satte sin lit til det Gud hadde lovet ham, der utenfor teltet under den stjernespekkede nattehimmelen. De menneskelige forutsetningene for at Abraham kunne bli far, var borte. Sara, hans hustru, var ufruktbar og hadde aldri født ett barn. Hennes morsliv var utdødd. Hun hadde det heller ikke lengre på kvinners vis. Abraham selv var blitt gammel. Han var utlevd. Hans biologiske kraft var borte. Situasjonen var håpløs menneskelig talt. Han kunne ikke utfra naturens normale orden få noen sønn som kunne arve ham. 

Men for Gud er alt mulig. Ved Guds løftesord var det umulige, mulig. Apostelen Paulus uttrykker det slik: 

«Mot håp (bedre oversettelse: uten håp) trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far etter det som var sagt. Så skal din ætt bli; og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme som var utlevd, han var nesten 100 år gammel, og på Saras utdødde morsliv; på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i sin tro, idet han gav Gud æren og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet». (Rom 4,18-22) 

Troen til Abraham vaklet, men etter hvert fikk han hvile i troen på Guds løfte. Hva fikk Abraham da han trodde Guds løfte om en tallrik ætt? Svaret er at han ble regnet som rettferdig! 

Ved tro ble rettferdigheten tilregnet Abraham 

Abraham hadde absolutt ingen rettferdighet i seg selv. Han var en synder. En ganske så stor en til og med. Når vi leser hans historie i 1 Mos 12-25, ser vi at det var flere store svikt i Abrahams liv. Skulle Abraham regnes som rettferdig for Gud, måtte han få rettferdigheten overført på seg av Guds selv. Gud er nemlig slik at det er syndere han tar seg av, dem som ikke har noen rettferdighet i seg selv. 

I Guds øyne er ikke noe menneske rettferdig for ham. Profeten Jesaja sier ved Den Hellige Ånd: «Vi ble som urene alle sammen, og all vår rettferdighet som et urent klesplagg». (Jes 64,5) Dette var Abrahams situasjon, og dette er din situasjon slik som du er av naturen. Du er urettferdig. Det er ikke alle de konkrete syndene som gjør deg til en synder, men det at du er synder. Det er en syndens makt som gjennomtrenger alle sider ved din personlighet, din ånd, sjel og kropp. Syndens makt påvirker dine tanker, ord og gjerninger. 

Bibelen sier at denne syndens makt sitter dypt i vårt hjerte, det vil si vår personlighet. Dette syndens vesen i oss produserer alle de konkrete enkeltsyndene i våre liv. 

Synden i oss arter seg i hovedsak slik at: 
–    Vi prøver alltid å sette oss selv i sentrum og prøver å gjøre oss selv større enn den vi er 
–    Vi kjenner lyst til synd og lar oss lett friste til det som er galt i Guds øyne. 
–    Vi tviler på om Gud vil oss vel og bryr seg om oss 
–    Vi har ikke den respekt for Gud og hans ord som vi skulle ha 

Slik er vi av naturen. Vi er fortapte i oss selv. Denne naturen har vi i oss selv om vi er kristne og har fått tilgitt alle våre synder. Abrahams håp og vårt håp ligger i at det er en som rettferdiggjør syndere, fordi vi er totalt hjelpeløse i oss selv. Vi må få alt av Gud for å bli frelst.

Hvem er det som søker Jesus? Jo, det er dem som har ondt og som begynner å innse at de er syndere som trenger frelse, tilgivelse og oppreising. 

Hva var det Abraham trodde da han trodde Gud? 

Det skal vi svare helt kort på før vi utlegger det litt grundigere: Han trodde Guds løfte om Sønnen! Vi kan kanskje spørre om ikke Abraham var rettferdig før denne tiden. Han trodde jo på Gud helt siden Gud kalte på ham i Ur i dagens Irak, for i tro dro han ut etter at kallet nådde ham. Til det er det å svare at det er flere former for tro. Det står at de onde åndene tror og de skjelver. (Jak 2,19). De vet med full overbevisning at Gud og Jesus Kristus er til, men de har selvsagt ingen frelsende tro. De har ikke den tro som rettferdiggjør. Det er bare en stor løgn å si at enhver blir salig i sin egen tro. Det rette er å si at enhver går fortapt med sin egen tro.

Det som er det krystallklare bibelske budskapet er at den tro som er frelsende, eller som gjør et menneske rettferdig for Gud, er knyttet til løftesønnen. Eller sagt på en litt annen måte: Den tro som frelser er budskapet om en spesiell løftesønn. 

Abraham trodde Guds løfte om Isak. Abraham skulle bli far, men han trodde også på en annen løftesønn, nemlig Jesus Kristus – Guds Sønn. Jesus Kristus er den egentlige løftesønnen. Jesus Kristus var den egentlige løftesønnen i Abrahams ætt. 

Profetien sa: … «i deg skal alle jordens slekter velsignes». (1 Mos 12,3) 

Oppfyllelsen sier: «Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke.: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mang, Men som når det gjelder en: Og din ætt. Og dette er Kristus.» (Gal 3,16) 

Den egentlige personen i Abrahams slekt, var Jesus Kristus. Abraham ble far til Isak. Det var den første oppfyllelsen av løftet, men den grunnleggende oppfyllelsen av løftet, var da Jesus Kristus ble født som verdens frelser julenatt. 

Jesus sa selv om Abraham i samtale med jødene: «Abraham deres far, frydet seg til å se min dag; og han så den og gledet seg» (Joh 8,56) 

Som en kristen skal du få lov til å tro Herren under alle forhold i livet ditt, men denne troen rettferdiggjør deg ikke. 

Den rettferdiggjørende tro er alene, bare, kun, utelukkende, i enestående forstand knyttet til Løftesønnen Jesus Kristus, hans korsdød for dine synder og hans seierrike oppstandelse fra de døde… «… han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse». (Rom 4,25). 

Derfor sier apostelen Paulus det slik i sin tale i Antiokia: «Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres i Ham (Kristus) enhver som tror!»(Apg 13,38-39) 

Abrahams barn

Abraham ble rettferdig for Gud ved tro. Det er den eneste veien for deg også. Du kan aldri fortjene himmelen av egen innsats, verken ved bønn, lovsang, misjonsarbeid, gode gjerninger, eller hva du måtte finne på av gode ting. Til og med våre beste gjerninger er påvirket av den syndigheten som vi har i oss. Skulle Gud ha mulighet til å frelse deg og meg så måtte det skje ved tro, og ikke ved en eneste gjerning. 

Det er ikke tro pluss gjerninger som frelser. Det er heller ikke tro pluss at jeg gjør så godt jeg kan som frelser. For å bli frelst handler det om troen alene, på Jesus alene! 

«Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve, Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det». (Gal 4,6-12) 

Kan det det bli sagt klarere enn dette? Den som har troen, ønsker som en takk til Jesus å leve og virke for ham. 

Martin Luthers personlige historie! 

Martin Luther sa at hele den kristne kirken stod og falt ved budskapet om rettferdiggjørelse ved troen alene. I sin ungdom forstod ikke Luther dette budskapet. 

Martin Luther ble som ung mann, munk og senere professor i bibeltolkning ved Universitetet i Wittenberg. Som professor måtte han undervise i forskjellige bøker i Bibelen blant annet Romerbrevet. To vers i kapitel 1 var svært vanskelige for ham. Det var vers 16 og 17:

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve»

Luther hadde lært at Guds rettferdighet, er den rettferdigheten som Gud har i seg selv, og som han vil dømme menneskene etter. Gud er jo hellig, ren og god, og han krever av meg at jeg er som han. Luther var livredd dette uttrykket – Guds rettferdighet. Han opplevde at han var dypt urettferdig og at han ikke var i stand til å være rettferdig. Det ble formet en desperat bønn i Luthers hjerte om å finne en nådig Gud. Men en dag fikk han Den Hellige Ånds lys over hva som virkelig stod i Rom 1,16-17. Han satt visstnok oppe i sin tårncelle i Wittenberg og leste og studerte Rom 1,16-17 da dette skjedde. Han så at teksten ikke talte om Guds strenge og dømmende rettferdighet, men om den rettferdigheten som Gud vil gi et syndig og urettferdig menneske ved troen på Jesus. 

Den rettferdigheten som Gud har og som han krever av oss, gir han oss av nåde ved troen på Jesus! 

Da Luther fikk se det, skriver han – var det som om han ble født på nytt og kunne se like inn i Paradiset. 

Den rettferdigheten som du aldri kan oppnå ved egen innsats, blir gitt som en gave ved å komme til Jesus og sette sin lit til Jesus. For det å tro, er det samme som å komme til Jesus slik som du er. 

Dette budskapet virker også tro på Jesus Kristus. Rom 1,17 sier at det er i evangeliet at Guds rettferdighet av tro til tro blir åpenbart. Og det budskapet virker tro! Evangeliet om Jesus Kristus virker tro, og det viser at det er bare troen på Jesus Kristus og budskapet om ham som kan frelse! 

Avslutning 

«Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus». (Rom 3,21-26)

I det lutherske bekjennelsesskriftet Confessio Augustana artikkel IV blir det sagt følgende om rettferdiggjørelsen: 

Like ens lærer de at menneskene ikke kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved egne krefter, fortjenester eller gjerninger, men at de blir rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen, når de tror at det blir tatt til nåde og at syndene blir forlatt for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyldest for våre synder. Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg. (Rom 3,4) 

En klarere oppsummering av det bibelske budskapet om rettferdiggjørelsen finner du ikke.

(Eivind Gjerde – Bibelsk Tro nr.1/2019 – Shafan 06-01-19)