Oss er en frelser født

Oss er en frelser født

Artikel af Gunnar Nilsson – Bibelsk Tro nr.6/2018

Det kommer et bud til oss fra himmelen. Oss er en frelser født! Det er det stadig nye budskapet fra himmelen til jorden. Det er som det blir større jo lenger man lever. Det er et budskap som skinner som stjerner for den som vandrer i mørket. Det er som stjerner på en svart natthimmel. Det er det budskapet som hvert menneskehjerte behøver, mer enn noe annet. Om en stor glede taler det budskapet om Guds velbehag.

Er det ikke det alle mennesker lengter etter, mer enn noe annet? Nei, jeg er redd for at det ikke er slik, for de kjenner ikke seg selv. De kjenner ikke sitt eget mørke, for de fleste regner sitt mørke for å være lys. «Men nå sier dere: Vi ser!», slik sa Jesus til sin tids blinde ledere. Men både det beste og det dårligste mennesket på jorden kan jo ikke ønske seg noen større glede og fred i hjertet og sinnet enn å eie Guds velbehag. Men at menneskene har gitt opp håpet og ikke regner med dette – fordi livet, verden, og menneskene på jorden ikke regner det for en virkelighet – det er en annen sak.

For omtrent to tusen år siden var det en keiser i Rom som het Augustus. Han var den mektigste mannen på jorden den gangen. Og han var en Guds tjener. Men det trodde han ikke. Han tilba avguder, og så tenkte han at han ikke tjente den levende Gud. Men han hadde ikke noe valg. Den som har vendt Gud ryggen har ikke noe valg. Han må tjene Gud, midt i sin ulydighet. Det var natt på jorden. Det var natt i Augustus´ store rike. En kald svart natt. Med en stengt himmel over seg fryser sjelene på jorden. Uten himmelens lys famler de seg fram i mørket. Og slik har de famlet seg fram slekt etter slekt, uten mening med livet. Uten Gud og uten håp, men med bange anelser om at ikke alt står bra til. Bange anelser som øker stadig mer mot tidens ende.

Men visst kan mennesker oppleve glede her i verden. Men den er alt for kort, og den er alltid truet av farer. Og visst kan mennesker oppleve fred i hjertet. Men alltid forstyrres den av en virkelighet som er full av ufred, fiendskap, vold, ulykker og ondskap. Og visst kan man oppleve redning, men aldri redning som kan redde verden fra de forferdelige krefter som truer den.

Men det lyste likevel noen små stjerner i mørket. Det var løftene som Gud hadde gitt sitt folk. Gitt det lille foraktede og kuede Israels folk. Og det fantes noen «stille» i landet, noen få som ventet på Israels trøst. De var ikke mange. Og de hadde mengden imot seg. Men jo mørkere det ble, jo kjærere var stjernene for dem – Guds løfte om en Frelser.

Jesus skulle fødes i Betlehem

Han skulle bli født i Betlehem, slik profeten hadde sagt: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager» (Mik 5,1).

Men da måtte keiseren trå til. Han får i sinnet å gjennomføre en folketelling, en skatteinnskrivning. Og alle skulle reise til det stedet som slekten var fra. Josef og Maria måtte reise til Davids stad, Betlehem, for de var av Davids slekt. Tenk hvilket stor apparat! Hele den da kjente verden måtte skatteskrive seg for at et fattig par skulle reise til Betlehem, akkurat da Marias barn skulle fødes. Det er litt merkelig. Gud kunne jo ha ordnet det på en enklere og mer personlig måte, slik at Josef og Maria var i Betlehem akkurat da. Men det er som at de store hendelsene i Bibelen, de skjer i tiden, de er beskrevet med tid og sted. Og her er det virkelig en verdensbegivenhet vi får være med på. Likevel er det skjult for de fleste. Du Betlehem, Efrata, som er så liten blant Judas tusener. Så liten, så ubetydelig! Der skal verdens Frelser fødes. Og i en stall! Dette er Guds måte å handle på. Over alt herlig ligger det et dekke. Det er som tabernakelet i ørkenen. På utsiden var det bare intetsigende grått eller brunt. Herligheten så man ikke før man gikk inn.

Så var det mange som var på vei til Betlehem, det var mennesker som på lange tider ikke hadde truffet slektinger, eller sett sin hjembygd. Men nå var de tvungne til å reise dit. I den skaren fantes også de to hovedpersonene i det som skjedde. Men det kjente ingen til, og derfor var det ikke reservert plass for dem. De fikk ligge i en stall. Men så kom det også en som hadde et viktigere ærende i Betlehem. Men ham var det slett ingen som ventet, ikke i Betlehem i alle fall. Ingen ting var forberedt for ham. Det var nok ingen i byen som gledet seg over hans ankomst. Men han kom i alle fall. Men for hans skyld kom også mange uventede himmelske gjester.

Englenes sang for hyrdene

Det kom engler fra himmelen. Mange har vansker med å tro på budskapet om Frelseren som fødtes. Men det var ikke jordiske budbærere som kunngjorde hans fødsel. Det var budbærere fra himmelen. De synger budskapet om fred ut over den fredløse jorden. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden». Har det vært fred på denne krigens jord siden den gang? Ja, men det er ikke en jordisk fred uten krig det dreier seg om. Det er fred med Gud! Vi syndige mennesker kan få fred med Gud! Allerede her og nå!

Englene viser hyrdene til Betlehem, der Frelseren er født. De kom ikke til de mektige og store i verden, ikke til keiser Augustus eller til akademikerne i Jerusalem. Eller de lokale politikerne og makthaverne i Betlehem. De kom til en av de lavest stående gruppene i samfunnet. Til hyrder på Betlehems marker. De hadde ikke ro om natten, de måtte våke over sine hjorder. Da står først en engel hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Da ble de forferdet.

Guds engler

Vi skal stanse litt ved englene. Vi som lever nå har kanskje alt for lite tanke på disse tjenende ånder som Gud har sendt ut for å hjelpe oss i striden for vår tro. Det jordiske har kanskje fått alt for stor makt over oss. Når det hender noe ut over det vanlige, så forsøker mange å finne en naturlig forklaring.

Vi har mange fortellinger om engler i Skriften. Den første er vel kanskje når Hagar rømmer fra Sara. Da kommer en engel til henne ved kilden. Abraham og Lot får besøk av engler. En engel gikk gjennom assyrernes leir og slo i hjel 185 000 mann på en natt. Og en engel stod mellom ypperstepresten Josva og Satan.

Og Jesus sier att barnas engler alltid ser Guds ansikt i himmelen. Så ser vi at englene, de sendes for å hjelpe Guds barn på jorden. Jesus taler spesielt om at de vokter de små barna. Det bør være en trøst for alle foreldre. Da kan vi lettere forstå hvorfor barna ikke kommer ut for flere ulykker enn de gjør.

Presten Tolstadius var ute og kjørte en gang i Stockholm. Da han skulle over Skeppsholmsbroen skjenet hestene og sprang ut i diket mellom stein og berg. Han forsøkte å få kontroll på dem, men det var håpløst. Alt håp syntes å være ute. Men akkurat da tilskuerne sto med hjertet i halsen og ventet det verste, så de en mann i sjømannsklær kaste seg utfor berget, og fikk tak i hestene. I samme sekund stod de stille. Så tok Tolstadius fram lommeboken for å gi litt penger som betaling for hjelpen. Men da han rakte ut hånden, var mannen borte. Hvor kom han fra, og hvor tok han veien? Det fantes ingen steder å gjemme seg.

Bibelen sier at de er tjenende ånder som sendes ut til deres hjelp som skal arve Guds rike. Slik er det en åndeverden rundt omkring oss daglig, men som vi ikke merker med våre ytre sanser. Men den er like virkelig for det.

Og julenatten ble denne virkeligheten synlig for hyrdene på Betlehems marker.

Hyrdene ble forferdet, meget forferdet til og med. Engelen forsto dem naturligvis, og forsøkte å trøste dem. Han sier at Gud ikke kommer for å dømme dem. Han kommer for å frelse dem. «For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad». En frelser for hele folket, og så er det bare hyrdene på Betlehems marker som får greie på dette. Burde det ikke stått skrevet over hele himmelen? Nei, Gud åpenbarer seg i ringhet på jorden. Og så er det de enkle hyrdene som får fortelle om det himmelske synet. De får greie på hvor de skal finne denne Frelseren. Dette er tegnet: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og så synger hele den himmelske hærskaren: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag».

Barnet i krybben

Men det var bare noen fattige hyrder som så og hørte det! Slik har Frelseren alltid vandret i ringe klær på jorden. Luther, han taler om tegnet: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Dette kan vi forstå, som Luther sier: ”Tegnet, linklærne, er den Hellige Skrift, der er den kristne sannheten innsvøpt, der finner vi troen beskrevet. Og krybben er da forsamlingen. Men nå fantes det helt sikkert mange krybber i Betlehem da Jesus ble født. Men Jesus lå ikke i dem alle. Slik er det også i dag. Det får ligge så mange vakre barn som helst i krybber denne julen, men er ikke barnet svøpt i linklær er det helt sikkert et falskt barn. Og de er det mange av i vår tid.”

Men i vår tid er det like ynkelig som i krybben i Betlehem. Finn ham i en ufullkommen forsamling bestående av syndere og Guds ord, og dessuten en forsamling med stallukt som festner i klærne. Derfor går det så få «fine» mennesker dit for å se. Men hyrdene, de trodde englebudskapet. La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. Og de skyndte seg av sted, så brennende var lengselen etter å få se den nyfødte frelseren. Dette gjorde de midt på natten. Mens de våket over sine buskap, forlot de den. Så viktig var dette å få se verdens frelser med egne øyne – ikke bare å høre tale om ham. Ja, alt annet ble uten betydning i forhold til dette – bare de kom til Jesus. Tenk om det var litt flere som så det som så viktig, at de kunne overgi alt annet for å tilbe Jesus. Så forlot de sin buskap for å feire den lykkeligste dagen av alle dager – Kristi fødselsdag. Gud ble menneske for å frelse oss. Men dette betyr bare noe for dem som trenger å bli frelst. Det som trengs er at samvittigheten våkner. Det er så mange, ja, det er de aller fleste syndere som vandrer med en sovende samvittighet. De våker dag og natt, våker over det som de har i denne verden. Så vil man ikke overgi det, og skynde seg til stallen i Betlehem for å tilbe den nyfødte. Ja, slik er det nok dessverre også med mennesker i kristne forsamlinger i dag. Samvittigheten sover! Man går så mye heller på veien som fører til helvete, man har nok med andre ting, man ønsker ikke å la seg forstyrre, man er bare redd for å miste sine avguder. Gullkalvene i Betel og Dan, men dem skal man uansett miste snart. For tiden er så kort.

Og så gikk hyrdene. De fant barnet som englene hadde talt om, liggende i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de hva som hadde blitt sagt dem om dette barnet. De fortalte det til mange, og alle undret seg over hva hyrdene fortalte. Hyrdene trodde budskapet, selv om de bare så en fattig familie og et lite barn som lå i en krybbe. Kanskje var det derfor at det var hyrdene som fikk dette budskapet. De mektige hadde kanskje aldri trodd at et slikt barn, i en stall, kunne være verdens frelser. Og så står det at de vendte hjem og priste og lovet Gud for alt de hadde fått se og høre. Men Maria grunnet på alt dette i sitt hjerte. Ennå var det mye som var skjult for henne og for de fleste jøder. Ennå hadde hun ikke fattet at det barn som hun fødte var både Gud og mann. Det var sikkert helt fjernt for hennes tanke.

Men det skjedde mer med dette barnet. Og hadde det ikke skjedd noe mer, så kunne vi vært skeptiske. Men historien står ikke stille. Om han stadig bare hadde vært barn, ja, da hadde jo alt bare vært diktning. Men vi kjenner hans livshistorie. Vi har fortellinger om hans livsvandring. Den ble ikke lang, men full av nåde og sannhet. Vi har fortellinger om hans død – en fortelling om en død som ingen annens i denne verden. Vi har fortellinger om denne dødens betydning for verden. Vi har fortellinger om hans oppstandelse, og ord som sier at han nå sitter ved Faderens høyre hånd i himmelen. Og at han snart kommer på himmelens skyer i guddommelig herlighet, for å dømme levende og døde på den store dommens dag.

Frelsen i Jesus Kristus

Nei, barnet er ikke mer. Det har skjedd mye og kommer til å skje mye omkring ham. Og vil mennesker finne det som forkynnes om ham, bare i denne verden, så vil de bli skuffet. For dette hører til et rike som ikke er av denne verden. Et rike som hører ham til. Men det finnes mange som er lykkelige nok til å kunne vitne at de fant dette riket, som ble forkynt julenatten. De fant det da de fant frelsen i Jesus Kristus. Det er ingen som fant frelsen i Jesus uten at det også betydde en stor glede og en salig fred. Følelsene i hjertet kan veksle, men Jesus er gledens og fredens uuttømmelige kilde.

Om vår pilegrimsferd skal lykkes beror vel egentlig på hva vi søker når vi begir oss ut på den lange ferden. Søker jeg bare stemninger og minner, så blir det som for Herodes soldater. De kom for sent. Men søker jeg underet over alle under, det ufattelige, at Gud ble menneske og ble født av en kvinne? Hvem kan fatte dette? Han som har skapt alt, og som holder hele universet i sin hånd. Den evige har kledd seg i tjenerdrakt. Skaperen har blitt en del av skapningen. Jeg fatter aldri hvordan det kan være mulig, men det er det. En kjærlighet som overgår alt hva et menneskehjerte kan drømme om har tatt skikkelse i et lite barn, som i sin ringhet er verdens og evighetens Herre. Så dypt har han fornedret seg for å bli min Frelser. For meg er en Frelser født! Hva skal jeg gjøre? Gå til Betlehem! Hva har jeg for gave til Ham? Hva vil Han ha? «Min sønn! Gi meg ditt hjerte!» sier han. Mitt syndige hjerte, mitt steinhjerte, min hjelpeløshet! Det er han som vil gi frelse for fortapte syndere!

Så får vi poengtere det vi var inne på fra begynnelsen, hans åpenbaring i ringhet. Han var i en stall. Det er slik at den som vil finne Jesus må gi avkall på all verdighet og stolthet og ikke være redd for stallukten. Vi finner ham der hvor tiggere søker ly. Alle de som finner ham beskrives slik at de har syndet og står uten ære for Gud.

Sant sier dikteren: «Og finner du ham, så finner du alt hva hjertet kan evig begjære.»

Amen.

(Oversatt fra svensk)

(Per Bergene Holm – Bibelsk Tro nr.6/2018 – Shafan 01-12-18)